torsdag 21. mars 2013

I dag fikk vi i oppgave å lage mikromennesker. Det gikk ut på å ta 2 bilder, ett til bakgrunnen, og en til miniatyrmennesket. Så skulle vi photoshoppe det til det så mer naturlig ut. Resultatet mitt ble slik:


torsdag 14. mars 2013

Innlevering, beste foto

Oppdraget går ut på å ta 10 bilder, innen for fem kategorier som er vann, blender/lukker, komposisjon, lys og reise. Vi fikk lov til å velge ut kategorier om vi ønsket det. Jeg begynner med mitt Beste Foto.


Personlig har jeg fattet stor interesse for lys siden vi begynte med denne fotobloggen, og dette er den mest interessante lyspæren jeg har kommet over så langt. Bildet har et godt blikkfang, en kan ikke unngå å legge med merke til den glødende fargen. lyset rundt pæren ble veldig mørkt, dette er med på å fremheve skjønnheten i lyspæren, som kommer godt frem. Motivet er plassert omkring det gylne snitt, og skrålinjen pæren danner skaper litt bevegelse i bildet. Jeg har lært hvordan jeg skal ta gode bilder av veldig lysende objekter.
I dette bildet, og i alle bildene som fremstilles i dette inlegget, har jeg brukt et helt vanlig lommekamera, en Canon digital XUS 9515. Dette fotoet har ikke blitt redigert på noen måte, og det hører til kategorien lys. ISO 80.


Bilde nummer 2.


Dette bildet er et overlay, som vil si at jeg har lagt et bilde over et annet. I fremgrunnen har jeg brukt et bildet jeg tok av en plante jeg har hjemme på rommet mitt, og jeg kombinerte det med det flotte landskapet på Island. Jeg ville få frem følelsen av naturen, trekke frem hvor storslått den er.

Jeg har latt dråpen på bladet bli ett blikkfang, som fører øyet ned til trærne under. Lyset er ganske mørkt nede men er mye lysere og klart ovenfor. Når jeg prøvde meg frem for å ta bildet av bladet med dråpen på, lærte jeg at det er viktig å instille kameraet til makro når jeg skal ta bildet av ting på kloss hold. Fotoet hører til kategorien vann/reise. ISO 100. 


Bilde nummer 3. 


Jeg likte dette bildet fordi det fikk frem hvordan vann noen ganger danner visse former som er kjente for oss. vannflekken minner meg om en hoppende delfin. Den er ikke plasser helt i det gylne snitt, men fange allikevell interesse. lyset kommer ovenfra, og er noe skarpt enkelte steder. Fotoet er ikke redigert på noe vis, og hører til kategorien vann. Jeg lærte at for å ta bilder av vann i bevegelse, må man arbeide kvikt for å få frem øyeblikket. ISO 100. 


Bilde nummer 4.


Dette bildet ble også tatt på Island, og jeg ønsket å fange kulden i landet samtidig som jeg fikk frem solen som varmet meg mens jeg gjikk på tur. Nede fra venstre hjørne fikk jeg frem varme farger, som sakte blir kalde dess lenger ut i bildet en kommer. En lapp har satt seg fast i isen, og den er plassert i nærheten av de gylne snitt. Fotoet er ikke redigert, og hører til kategorien vann. Jeg har lært å kombinere kulde og varme i bildet. ISO 80. 


Bilde nummer 5. 


I dette bildet ønsker jeg å få frem hvor vakker og fortellende kunst kan være. Bildet ble tatt i Spania, og var utpå en bygning. Det ble en sterk kontrast mellom lyst og mørkt, det det deler bildet i en skrå linje, som skaper bevegelse. Lyset ble ganske direkte og skarpt, men det fremhever figurene. Både kvinnen og mannen er vakkert plassert, med mannen rett i det gylne snitt. Jeg lærte at det kan være vanskelig å ta gode bilder med så sterkt lys i bakgrunnen, men det går ann. Fotoet er ikke redigert, og hører til kategorien reise/komposisjon. ISO 100. 


Bilde nummer 6.


Ja.. Som nevnt er jeg blitt glad i å ta bilder av lys. Både dette bildet og det under er bilder som ble tatt om natten av gatelykter, og lyset på mobilen min. Alt som skulle til var å bevege kameraet mens jeg tok bildet. Og selv om jeg gjerne skulle kunne si at jeg stilte inn kameraet slik at jeg fikk lang lukkertid, kan jeg ikke det, siden det kom automatisk :) Jeg synes lys er vakre, og er verldig fasinert av hvordan det kan beveger seg når man fanger det i et bilde. Begge foto har plassering i det gylne snitt. De er ikke redigert, og jeg har lært mer om hvordan kameraet kan ta inn lys. ISO 100 på begge bilder. 

Bilde nummer 7.



Bilde nummer 8.


Da kom endelig et bildet av vårt kjære Norge. Jeg ønsket å skape dybde i dette bildet, slik at jeg kunne vise frem både nært og fjernt. Lyset er naturlig, litt mykt i fremgrunn og bakgrunn, men mer direkte og hardt på midtplanet. Fotoet er ikke redigert, og det hører til kategorien komposisjon. Jeg har lært av perspektivet kan forandre intrykket du får av motivet. ISO 80.


Bilde nummer 9.


Dette bildet viser soloppgangen der jeg bor. komposisjonen gjør at oppmerksomheten trekkes til soloppgangen. lyset skifter fra ganske lyst til veldig mørkt nede, som skaper en stor differanse. Lyset er mykt, varmt og veldig innbydende. fotoet er ikke redigert, og det hører til kategorien lys. Jeg lærte hvordan jeg kan flytte fokuset fra de store kontrastene til det som gjør bildet vakkert. ISO 400.


Bilde nummer 10.


Dette er en av mine personlige favoritter. Det er en overlay, av to lamper som vi har hjemme i huset mitt. Krystall-linjene i lysekronen blir nærmest slynget ut mot deg, og gjør at du trekkes inn i bildet, der hvor alle linjene møtes. Lyset er varmt, og ganske mørkt ut til kantene, men lysere mot midten. Jeg lærte at farger kan ha mye å si om hvordan du føler for det du ser. bildene er redigert en del, orginalbilder vises under. Det hører til kategorien lys, ISO 80.


torsdag 7. mars 2013







































Lennart Nilsson


Nilson ble født i Sverige i 1922, 24 August. Han er både fotograf og forsker, og har vært interessert i fotografi nærmest hele livet. Hans far og hans onkel var begge fotografer, og Nilson fikk sitt første kamera i en alder av 12 år. Da han var omtrent 15, så han en dokumentar på tv om Louis Pasteur, som inspirerte ham til å begynne med mikroskopi. Etter få år hadde han skaffet seg et mikroskop, og begynte å ta bilder av insekter på kloss hold.
I slutten av tenårene og inn i tjueårene fotograferte han landskap og flere kjente svensker. Han fikk seg senere jobb som frilanser. Han publiserte flere bøker og fikk sine bilder på trykk i flere magasiner.
Han er mest kjent for sine bilder av foster og annet i kroppen som før ham ikke hadde latt seg gjøre. Det var fenomenalt, og han nådde internasjonal berømmelse på grunn av dette i 1965.